Anmeldelse av Dag Solstad’s “Armand V”.
Anmeldelse av Dag Solstad’s “Armand V”, utgitt: 2006.
Det var med forventning jeg gikk løs på Dag Solstad’s roman “Armand V”, som han selv kalte noter til en uutgravd roman (heretter omtalt som bok). Altså, boken er ifølge Solstad ikke en roman, men er hans nedtegnelser, eller noter om du vil, til den uutgravde romanen, den som ikke er oppe i dagen men som finnes der inne i forfatteren et sted. Vi følger hovedpersonen Armand V, her som diplomat, gjennom 99 noter og en tidligere studiekamerat, Frank Buer, samt diverse biskikkelser bl.a. A’s sønn. Boken penser innom flere temaer: norges utenrikspolitikk og relasjon til USA, krigen i Afghanistan, og den penser også innom Blindern, en aner at Solstad, gjennom Armand og Buer’s noter, er sterkt kritisk til bl.a. realistene på Blindern mht. ambisjoner.
Man trekkes inn og ut av mulige alternative hendelser til hva romanen kunne ha inneholdt og underveis fyller forfatter Solstad selv på med egne betraktninger rundt hovedskikkelsene og miljøet rundt dem, samt går inn på rent fortellertekniske grep han gjør, alternative veier historien kunne ende osv. skaper dette rommet som kalles metafiksjon og som er så typisk innenfor postmodernismen. Det krever mye å holde på en leser når fragmentene er såpass mange og ikke nødvendigvis henger sammen kronologisk eller logisk. At Solstad allikevel makter å holde på leseren, slik historien er bygget opp, sier mye om hans storhet som forfatter. Man blir hektet, man vil ha mer.
Solstad har et flytende, syngende språk som er behagelig å lese, man blir aldri stanset av uharmoniske setninger. Dette er ingen J.M. Coetzee som får meg inn i sterkt føleri, men Solstad evner å få meg, som leser, på sitt suggerende vis, til å reflektere over sine betraktninger, gjøre egne erkjennelser. Det er ikke alltid lett å vite når Solstad skriver sant eller ikke, og man må akseptere notene for hva de er, et rom hvor virkelighet og fiksjon møtes. Det jeg lurer veldig på nå er om notene er varslene om en fremtidig roman, selv har Solstad tidligere skrevet, et sted, at han har sluttet å skrive romaner, med unntak, riktig nok.
“Armand V” er en bok jeg gjerne anbefaler andre å lese. Den trekker deg inn i seg, og sitt betingede univers, og man kommer ut som et litt mer reflektert menneske. En fornøyelse å lese! Velkommen, etter!
.
